Den potensielle risikoen for en «karbonressurskrig» mellom produksjonskapasiteten til grafittisert petroleumskoks og anodematerialer for litiumionbatterier – men denne konflikten kan balanseres dynamisk gjennom teknologisk iterasjon, ressursintegrasjon og justering av markedsmekanismer. Den spesifikke analysen er som følger:
I. Kjernelogikken i «krigen»: Ressursknapphet og eksplosiv etterspørselsvekst
Ressurssiden: Strukturell tetthet i petroleumskoksforsyning
- Nedgang i raffineringskapasitet: Under globale «dobbeltkarbon»-politikker akselererer raffinerier i Europa og USA utfasingen av utdatert kapasitet (f.eks. en nedgang på 8 % fra år til år i europeisk raffineringskapasitet i 2024 og en nedstengningsrate på 12 % for amerikanske skiferoljeraffinerier), noe som fører til en kraftig reduksjon i tilførselen av lavsvovelkoks (et kjerneråmateriale for anoder til litiumionbatterier).
- Eskalerende handelsbarrierer: Strammede amerikanske eksportrestriksjoner på grafitt til Kina har tvunget kinesiske anodeprodusenter til å gå over til innenlandsk petroleumskoks, noe som ytterligere forsterker presset på den innenlandske etterspørselen.
- Lagerspekulasjon: Handelsmenn har hamstret forsyninger til rekordnivåer, med innenlandske havnelagre som stupte fra 2 millioner tonn i 2023 til 800 000 tonn, noe som kunstig skaper en «falsk mangel».
Etterspørselssiden: Eksplosiv vekst i anodematerialer for litiumionbatterier
- Markedsutvidelse: Den globale etterspørselen etter anodematerialer for litiumionbatterier nådde 2,2 millioner tonn i 2024, noe som krevde over 3 millioner tonn petroleumskoks, men den faktiske forsyningen var bare 2,6 millioner tonn, noe som etterlot et gap på 13 %.
- Teknologirutekonkurranse: Syntetisk grafitt (som står for ~80 % av markedet) er fortsatt dominerende, men er svært avhengig av petroleumskoks (1,2–1,5 tonn koks trengs per tonn syntetisk grafitt). Mens silisiumbaserte anoder (med en teoretisk kapasitet 10 ganger grafittens) får stadig større fart, er kommersialiseringen fortsatt 3–5 år unna, noe som gir få alternativer til petroleumskoks på kort sikt.
II. Manifestasjoner i den virkelige verden: Skyhøye kostnader og omstrukturering av industrikjeder
Kostnadstrykkoverføring
- Råvareprisoppgang: Innen 2025 nærmet fabrikkprisene for noe lavsvovelkoks seg 6000 RMB/tonn, en økning på 150 % fra tidlig i 2023. Dette presset råvarekostnadene for å produsere 1 tonn syntetisk grafitt fra 5000 RMB til 9000 RMB, noe som presset bruttomarginene under 10 %.
- Mislykket prisgjennomslag: Nedstrømsprodusenter av litiumbatterier krevde et priskutt på 15 % for anoder, mens anodeprodusenter møtte lengre kundefordringssykluser (forlenget fra 90 til 180 dager), noe som økte risikoen for kontantstrømskriser.
Strategier for industriell kjederespons
- Vertikal integrasjon: Ledende firmaer sikret seg forsyninger av koks med lavt svovelinnhold ved å kjøpe andeler i raffinerier og utforske kullbasert nålekoks (en kostnadsreduksjon på 20 % sammenlignet med petroleumskoks).
- Akselerert teknologisk substitusjon:
- Silisiumbaserte anoder: Teslas masseproduksjon av silisium-karbonanoder til sine 4680-batterier økte energitettheten med 20 %. Hvis prisene på petroleumskoks forblir høye, kan substitusjonen akselerere.
- Gjennombrudd innen hardt karbon: GAC Aion utviklet hardt karbon (basert på kokosnøttskall) fra biomasse til natriumionbatterier, med råvarekostnader som bare er en tredjedel av petroleumskoks.
- Utvidelse utenlands: Selskaper som BTR New Material Group og Shanshan Co., Ltd. etablerte integrerte anodematerialprosjekter i Indonesia og Marokko for å omgå innenlandske ressursbegrensninger.
III. Fremtidige trender: Dynamisk likevekt og langsiktig synergi
Kortsiktig lettelse av tilbud og etterspørsel
- Ny kapasitetsutrulling: Globale raffineringskapasitetsøkninger i Midtøsten og India (planlagt til slutten av 2025) vil redusere forsyningsgapet for lavsvovelkoks til 5 %, noe som potensielt vil moderere prisene.
- Optimalisering av etterspørselsstruktur: Markedsandelen for naturlig grafitt økte fra 15 % til 25 % (på grunn av kostnadsfordeler), mens den samlede andelen for silisiumbaserte/harde karbonanoder økte fra 5 % til 15 %, noe som reduserte avhengigheten av petroleumskoks.
Langsiktig teknologidrevet synergi
- Kommersialisering av silisiumbaserte anoder: Hvis CVD-silisium-karbonanoder oppnår oppskalering, kan deres teoretiske kapasitet (4200 mAh/g) oppveie kostnadspresset for petroleumskoks, selv om utfordringer som lav initial ladnings- og utladningseffektivitet og prosesskompleksitet fortsatt er til stede.
- Grønn og lavkarbonutvikling: Grafittisering, en prosess med høyt energiforbruk, står overfor strenge energikvoter. Å ta i bruk grønn elektrisitet (sol/vind) eller handel med karbonkreditter vil bli avgjørende for å sikre produksjonskvoter og forbedre produktets miljøverdi.
IV. Konklusjon: «Krigen» som katalysator for oppgraderinger av industrikjeder
«Karrossurskrigen» mellom petroleumskoks og anodematerialer for litiumionbatterier ser ut til å være en krise med ressursknapphet, men er faktisk et vendepunkt for industrikjedens skifte fra omfattende ekspansjon til lean-drift. Kinesiske firmaer bryter gjennom via vertikal integrasjon (raffineriandeler, utenlandske investeringer), teknologisk iterasjon (silisiumbaserte anoder, hardt karbon) og globalisering. Denne «sorte gullstormen» kan gi opphav til ekte globale giganter innen litiumbatterimaterialer, med svarene skjult i det neste teknologiske gjennombruddet (f.eks. masseproduserte silisiumbaserte anoder) eller ressursanskaffelse (f.eks. oppkjøp av raffinerier i utlandet).
Publisert: 06.01.2026