Hvorfor bruke grafittelektroder? Fordeler og mangler ved grafittelektrode

Grafittelektrode er en viktig del av EAF-stålproduksjon, men den står bare for en liten brøkdel av stålproduksjonskostnadene. Det trengs 2 kg grafittelektrode for å produsere et tonn stål.

Hvorfor bruke grafittelektroder?

Grafittelektrode er de viktigste varmelederbeslagene til lysbueovn. EAFs prosessen med å smelte skrap fra gamle biler eller hvitevarer for å produsere nytt stål.
Byggekostnaden for elektrisk lysbueovn er lavere enn for tradisjonell masovn. Tradisjonelle masovner lager stål av jernmalm og bruker kokskull som brensel. Imidlertid er kostnadene ved stålproduksjon høyere og miljøforurensning er alvorlig. EAF BRUKER imidlertid skrapstål og elektrisitet, noe som knapt påvirker miljøet.
Grafittelektroden brukes til å sette sammen elektroden og ovnsdekselet til en helhet, og grafittelektroden kan betjenes opp og ned. Strømmen går deretter gjennom elektroden og danner en høytemperaturbue som smelter skrapstålet. Elektrodene kan være opptil 800 mm (2,5 fot) i diameter og opptil 2800 mm (9 fot) lange. Maksimal vekt er over to tonn.

Grafittelektrodeforbruk

Det trengs 2 kilo (4,4 pund) grafittelektroder for å produsere et tonn stål.

Grafittelektrodetemperatur

Spissen av elektroden vil nå 3000 grader Celsius, halve overflatetemperaturen til solen. Elektroden er laget av grafitt, fordi bare grafitt tåler så høye temperaturer.
Snu deretter ovnen på siden og hell det smeltede stålet i enorme fat. Deretter leverer øsen det smeltede stålet til stålverkets støpejern, som gjør det resirkulerte skrotet til et nytt produkt.

Grafittelektrode bruker strøm

Prosessen krever nok strøm til å drive en by med 100 000 mennesker. I en moderne lysbueovn tar hver smelting vanligvis 90 minutter og kan produsere 150 tonn stål, nok til å lage 125 biler.

Råstoff

Nålkoks er hovedråstoffet for elektrodene, som tar opptil tre til seks måneder å produsere. Prosessen innebærer steking og reimpregnering for å gjøre koksen om til grafitt, sa produsenten.
Det er petroleumsbasert nålkoks og kullbasert nålkoks, som begge kan brukes til å produsere grafittelektroder. "Pet coke" er et biprodukt fra petroleumsraffineringsprosessen, mens kull-til-koks er laget av kulltjære som oppstår under koksproduksjonsprosessen.