Prosesser for å produsere impregnerte former
Impregnering er et valgfritt trinn som utføres for å forbedre egenskapene til sluttproduktet. Tjære, harpiks, smeltede metaller og andre reagenser kan tilsettes de bakte formene (i spesielle applikasjoner kan grafittformer også impregneres), og andre reagenser brukes til å fylle hulrommene som dannes i det karboniserte materialet. Bløtlegging med varm kulltjærebek med eller uten vakuum og autoklavering brukes. Ulike impregneringsteknikker brukes avhengig av produktet, for eksempel batch- eller kvasikontinuerlige operasjoner. Impregneringssyklusen involverer vanligvis forvarming av formene, impregnering og avkjøling. En herdereaktor kan også brukes. Elektroder som skal impregneres, kan forvarmes av spillvarmen fra den termiske oksidasjonsenheten. Kun spesialkarboner impregneres med forskjellige metaller. De bakte eller grafitiserte komponentene kan impregneres med andre materialer, f.eks. harpikser eller metaller. Impregnering utføres ved bløtlegging, noen ganger under vakuum og noen ganger under trykk, autoklaver brukes. Komponenter som har blitt impregnert eller bundet med kulltjærebek, blir brent på nytt. Hvis harpiksbinding har blitt brukt, herdes de.
Prosesser for å produsere ombakte former fra impregnerte former
Baking og gjenbaking Gjenbaking brukes kun for impregnerte former. Grønne former (eller impregnerte former) bakes på nytt ved temperaturer opptil 1300 °C ved hjelp av en rekke ovner, som tunnelovner, enkeltkammerovner, flerkammerovner, ringformede ovner og støtstangovner, avhengig av produktets størrelse og kompleksitet. Kontinuerlig baking utføres også. Ovnoperasjonene ligner på de som brukes for baking av elektrodeformer, men
ovner er vanligvis mindre.
Publisert: 02.03.2021