Prosesser for å produsere impregnerte former
Impregnering er et valgfritt trinn som utføres for å forbedre egenskapene til sluttproduktet. Tjære, bek, harpiks, smeltede metaller og andre reagenser kan tilsettes til de bakte formene (i spesielle bruksområder kan grafittformer også impregneres) og andre reagenser brukes til å fylle hulrommene som dannes i det karboniserte materialet. Bløtlegging med varm kulltjærebek med eller uten vakuum og autoklavering brukes. Ulike impregneringsteknikker brukes avhengig av produktet, slik som batch- eller kvasi-kontinuerlige operasjoner brukes. Impregneringssyklusen innebærer vanligvis forvarming av formene, impregnering og avkjøling. En herdereaktor kan også brukes. Elektroder som skal impregneres kan forvarmes av spillvarmen fra det termiske oksidasjonsmidlet. Kun spesialkarboner er impregnert med ulike metaller. De bakte eller grafittiserte komponentene kan være impregnert med andre materialer, f.eks. harpiks eller metaller. Impregnering utføres ved bløtlegging, noen ganger under vakuum og noen ganger under trykk, autoklaver brukes. Komponenter som er impregnert eller bundet med kulltjærebek, gjenbakes. Hvis harpiksbinding er brukt, herdes de.
Prosesser for å produsere ombakte former fra impregnerte former
Baking og ettersteking Ettersteking brukes kun til impregnerte former. Grønne former (eller impregnerte former) gjenbakes ved temperaturer opp til 1300 °C ved bruk av en rekke ovner som tunnel-, enkeltkammer-, flerkammer-, ring- og skyvestangovner avhengig av størrelsen og kompleksiteten til produktet. Det gjennomføres også kontinuerlig baking. Ovnsoperasjonene ligner de som brukes til bakeprosessen for elektrodeformer, men
ovner er vanligvis mindre.
Innleggstid: Mar-02-2021